• Be om et tilbud
  • 5 vanlige kilder til forurenset drikkevann

    Publisert av ,
    5 vanlige kilder til forurenset drikkevann

    Mattilsynet anslår at rundt 600 000 mennesker i Norge får vann fra små vannforsyningssystemer med ukjent vannkvalitet. Dessuten estimerer Folkehelseinstuttet (FHI) at 400.000 sykedager i året skyldes forurenset drikkevann. Drikkevannsforskriften ble i 2017 skjerpet for å gi nordmenn tryggere kranvann.

    Slik renser Waterlogics vanndispensere drikkevannet

    En drikkevannsdispenser fra Waterlogic; enten det er et tappetårn, en vannkjøler eller en kildevannskjøler, sørger for at vannet du får alltid er rent, velsmakende og fritt for kjemikalier, virus, bakterier eller parasitter.

    Waterlogic globalt har utviklet egen, veldokumentert teknologi (kullfiltre, UV-lys og Bio Cote) som skal eliminere giftstoffer, tungmetaller, men også mikrobe - og parasittvekst.

    Dette er noen av filtrerings-teknologiene som brukes i point of use-vanndispensere fra Waterlogic:

    • Karbonfiltrering absorberer organiske stoffer som plantevernmidler, petrokjemiske stoffer og bly.
    • UV-lys eliminerer mikrobielle forurensninger som parasitter, virus og bakterier.
    • Omvendt osmose fjerner eventuelle gjenværende, oppløste partikler i vann inkludert nitrater, plantevernmidler, metaller og mineraler.

    5 vanlige kilder til forurenset drikkevann

    Nitrater

    1. Nitrater og Nitritt

    Ifølge norske registreringer har de fleste overflatevannkilder et nitratinnhold lavere enn 1 mg/l NO3-N, informerer FHI. I grunne brønner i jordbruksområder er det imidlertid funnet meget høye nitratverdier (opptil ca. 60 mg/l NO3-N). Nitratinnholdet i slike brønner skyldes gjødsling av dyrket mark. I vannkilder hvor det ikke er jordbruk i nedbørfeltet eller annen N-tilførsel, er ofte nitratinnholdet i vannet tilsvarende nedbøren. Innholdet av nitritt er normalt meget lavt. Dersom nitritt påvises i vann i større mengde enn 5 µg/l NO2-N, skyldes dette ofte fersk kloakkforurensning. På grunn av rask naturlig omsetning er konsentrasjonene av nitrat og nitritt oftest svært lave i norske drikkevannskilder. Drikkevann fra gravde brønner i jordbruksintensive områder kan inneholde mye nitrat, og representerer en helserisiko for brukerne.I drikkevannsforskriften er grenseverdiene for nitrat 50 mg/l og nitritt 0,05 mg/l.

    Bakterier, parasitter og virus

    2. Bakterier, parasitter og virus

    FHI har en oversikt over alle typer bakterier, protozer (parasitter) og virus som kan forurense drikkevannet. Her er det flere typer som kan utgjøre en fare for drikkevannskvaliteten. E.coli, Salmonella, Giardia, Rotavirus og Norovirus er blant de mest kjente i Norge. E. coli anses som en god indikator for mulig tilstedeværelse av salmonellabakterier. Stort sett har E. coli og salmonellabakterier samme grad av resistens overfor de fleste desinfeksjonsmidler, men salmonellabakterier har generelt sett litt større toleranse overfor UV-bestråling. UV-bestråling ved norske vannverk er i midlertidig tilstrekkelig for å inaktivere Salmonellabakterier i vann (over 40mJ/cm2).

    Arsen

    3. Arsen

    Arsen er et tungmetall som forekommer naturlig i mange steiner og sedimenter. I følge FHI, viser norske undersøkelser at Arsen bare finnes i konsentrasjoner < 0,2 µg/l i naturlig, uforurenset vann, men kan finnes i vannet som følge av industriell aktivitet, slik som impregnering av treverk og kontakt med trykkimpregnert treverk av gammel type.

    På grunn av den lave forekomsten av arsen i norsk råvann, er eksponeringen gjennom drikkevann ubetydelig. Arsen er kreftfremkallende, og enkelte arsenforbindelser er sterkt giftige. Arsen akkumuleres lett i en del vannorganismer, og organiske arsenforbindelser kan opphopes i næringskjeden. Arsenforgifting fra drikkevann er spesielt kjent fra Gangesdeltaet i Bangladesh, hvor arseninnholdet i vann fra dype grunnvannsbrønner har ført til et svært høyt antall krefttilfeller. På grunn av den lave forekomsten av Arsen i drikkevann i Norge, representerer eksponeringen gjennom drikkevann ingen helsemessig risiko her i landet.


    Fluorid

    4. Fluorid

    Fluorid finnes i berggrunnen i varierende mengde. Fluorid kan også skyldes industriutslipp. Fluorid­innholdet i overflatevann er vanligvis < 0,05-0,1 mg F/l, opplyser FHI. Fluoridinnholdet kan være høyt i vann fra dype borebrønner. Eksponeringsnivåene for fluorid vil avhenge av geografisk område. I spesielle områder vil også andre matvarer og innendørs luftforurensning bidra vesentlig til den totale eksponeringen. Fluorid i moderate mengder forebygger tannråte (karies). I større mengder vil fluorid kunne forårsake misfarging og skade på tannemaljen og eventuelt skadevirkninger på skjelettet ved at skjelettet blir hardere og sprøere. I området 0-0,5 mg/l F oppstår ingen synlig virkning på tennene, eller noen kjent virkning på kroppen. I drikkevannsforskriften er grenseverdien for fluorid satt til 1,5 mg/l. I konsentrasjoner opptil dette nivået oppnås best kariesprofylakse, og ingen kjente skadevirkninger verken på tenner eller helse. WHO har satt en helsebasert grenseverdi på 1,5 mg/l.

    Bly

    5. Bly

    Bly regnes som et giftig metall. Det er ikke fastsatt en nedre grense for hvor mye bly fostre, barn og voksne tåler, fordi det er usikkert hva som er nedre tålegrense, informerer FHI.

    Norske vannkilder inneholder normalt små mengder bly, <1-5 µg/l. Surt, tærende vann vil kunne forårsake korrosjon og derav utløsning av tungmetaller, deriblant bly, fra ledningsnett og armaturer. I Nore har det derimot blitt forbudt å bruke blyholdige legeringer i ledningsnett, loddemetall og armatur. Omfattende analyser av rå- og renvann fra norske vannverk viser at blyinnholdet stort sett ligger under deteksjonsgrensen i norsk drikkevann. Eksponeringen for bly gjennom drikkevann anses derfor å være uten betydning. Bly er meget giftig og akkumuleres i kroppen. Bly virker på en lang rekke organer, blant annet nervesystemet, og vil da spesielt kunne påvirke IQ hos barn, nyrene og bloddannelse. Selv forholdsvis lave nivåer av bly-eksponering vil kunne forårsake økning i blodtrykket hos menn. IARC har karakterisert bly og uorganiske blyforbindelser i kategori 2B (mulig kreftfremkallende for mennesker). Det lave blynivået i norsk drikkevann innebærer ingen helsemessig risiko. I drikkevannsforskriften er grenseverdien for bly satt til 10 µg/l.

    Men hva med mikroplast? FHI anser forurensning fra mikroplast til norsk drikkevann som ubetydelig. Les mer her.

    Hva med andre kilder til drikkevanns-forurensning? Folkehelseinstituttet har en egen veileder over temaet her.

    Ønsker du å bidra til enda tryggere drikkevann i Norge?

    • Da kan du være med i FHIs drikkevannsstudie. FHI informerer at vi i Norge generelt sett har et svært godt og trygt drikkevann. Likevel forekommer det av og til sykdomsutbrudd og spredte sykdomstilfeller hvert år forårsaket av smittestoffer i drikkevannet.
    • Vannbåren smitte gir ofte ufarlig og forbigående diaré og/eller oppkast (magesyke), og de færreste kontakter lege. Det har derfor ikke vært mulig å fastslå hvor mange som blir syke av drikkevannet i Norge.
    • For å få et bedre bilde av i hvilken grad drikkevann bidrar til sykdom, vil Folkehelseinstituttet gjennomføre en landsdekkende spørreundersøkelse for å kartlegge selvrapportert diaré og/eller oppkast og konsum av drikkevann over en 12-måneders periode. Meld din interesse her.