Etter at drikkevannet i Askøy ble forurenset med E. coli-bakterier i juni 2019, fikk Mattilsynet og Folkehelseinstituttet (FHI) oppdraget med å sjekke tilstanden til norsk drikkevannsforsyning. Rapporten deres konkluderte med at Norges største utfordring mot vanntrygghet er gamle og dårlige vannrør.
Mattilsynet og Folkehelseinstituttet (FHI) har på bakgrunn av Askøy-hendelsen sommeren 2019, kartlagt status for drikkevannet i Norge. Granskingen ble gjort på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. I rapporten kom Mattilsynet og FHI frem til at alderen på ledningsnettverket allerede er en av de store utfordringene i Norge.
Beredskapen må økes: Mye drikkevann lekker ut
Beredskapen ute i kommunene ved vannverkene må også økes og hyppigere beredskapsøvelser må trolig til ved enkelte vannverk, konkluderer Mattilsynet. Dessuten må sikkerheten rundt leveringen av renset vann ut i distribusjonsnettverket forbedres: I dag lekker hele 30 prosent av alt vann som går gjennom norske vannrør. Mattilsynet påpeker at, «de nasjonale målene for vann og helse sier at lekkasjegraden fra hvert enkelt distribusjonssystem skal være under 25 prosent innen 2020». Oversikten over vannforsyningssystemene er dessuten mangelfull, først og fremst fordi løsningen for innrapportering er utdatert, skriver Mattilsynet i sin rapport. Nå ønsker Mattilsynet at det også utarbeides en nasjonal oversikt over drikkevannskilder og hensynssoner for drikkevann, siden dette ikke finnes i dag.
SSB-tall fra 2018: Norsk vann er stort sett trygt
98 prosent av innbyggere med kommunal vannforsyning, fikk i 2018 vann som har tilfredsstillende hygienisk kvalitet med hensyn til E. coli-bakterier, ifølge tall fra SSB. Rundt 99 prosent av innbyggere med kommunal vannforsyning, fikk vann med tilfredsstillende kvalitet på farge. Cirka 98 prosent hadde vann med tilfredsstillende surhetsgrad (PH-verdi). Tilfredsstillende kvalitet i denne sammenheng, betyr at kun 5 prosent av vannprøver fra vannverkene tatt i løpet av et år, hadde avvikende resultater, skriver SSB.
2018-tall fra SSB viser at 94 prosent av Norges rundt 1100 kommunale vannverk har en beredskapsplan, 38 prosent har utført beredskapsøvelse i løpet av året, mens kun litt over halvparten - cirka 55 prosent - har oppdatert beredskapsplanen.
Hva er konsekvensene av svikt i vannforsyningen?
Konsekvensene av mindre eller større svikt i vannforsyningen er store, påpeker Folkehelseinstituttet (FHI) i en artikkel om temaet fra 2018. Med økte klimaendringer, vil det blir mer nedbør og samtidig et økt press fra større mengder regnvann. Også i Norge vil vi merke dette i form av flere intense nedbørsperioder, flom, tørke, ras og uvær.
I kombinasjon med et gammelt ledningsnettverk for vann og kloakk, vil det kunne føre til ledningsbrudd og forurenset drikkevann.
Norge henter mye av sitt drikkevann fra overflatevannkilder, som i motsetning til grunnvannskilder, er mer utsatt for forurensninger. Bakteriefylt kloakkvann kan dessuten finne veien inn i drikkevannskilder, ikke kun på grunn av klimaendringer, men også på grunn av gamle kloakkrør som ligger rett ved vannrørene eller under grave- og sprengningsarbeider.
FHI er nå i gang med en større drikkevanns-undersøkelse i Norge som skal være ferdig i 2020.
NRKs vannrør-reportasje fra oktober 2019: I reportasjen kommer det blant annet frem at Folkehelseinstituttet anslår at mellom 100.000 til 200.000 nordmenn årlig får magesyke av vannet de drikker.
Trygt vann på jobb om noe skjer med drikkevannet der du bor?
- En vanndispenser koblet på vannforsyningen fra Waterlogic, sørger for at drikkevannet alltid er trygt om det forekommer svikt i vannleveransen inn i næringsbygget.
