Fra det etiopiske høylandet til nordmenns daglige kaffekopp.
Kaffen har gjort sitt inntog gjennom religion, politikk, mannskultur og kaffebarer før den ble til den hverdagskulturen nordmenn i dag så godt kjenner til. En lang lang reise som har strukket seg over flere århundrer.
Da kaffen ble oppdaget av geitene
Det finnes mange myter om hvordan kaffen først ble oppdaget. En av de mest kjente er historien om gjetergutten Kaldi som levde i det som i dag er Etiopia. En dag fikk ikke Kaldi geitene til å sove, de hadde nemlig blitt så oppstemte etter å ha tygget på noen røde bær fra en spesiell busk. Kaldi viste bærene til noen munker, som ikke var like imponerte og kastet bærene på bålet. Opp fra flammene steg en deilig aroma, og de brente bærene ble senere knust og blandet med kokende vann. Og slik ble verdens alle første kaffekopp til. Om historien om Kaldi er sann eller ikke er vanskelig å si, men en ting er sikkert - kaffe har siden den gang vært elsket verden over.
Selv om Etiopia regnes som kaffens hjemland tok det ikke lang tid før de magiske bønnene ble spredt over nye landegrenser. I Midtøsten fikk kaffen raskt fotfeste i både kultur og religion. Kaffen ble hverdagskost i Mekka og Medina, og etterhvert i byer som Bagdad, Kairo, Damascus og Konsantinopel. I storbyene dukket det også opp flere kaffehus som ble naturlige samlingspunkt for innbyggerne på tidlig 1500-tallet, hvor kaffen fikk selskap av diskusjoner, sjakk og gode samtaler.
Intellektuell kaffekultur
Det skulle ta litt tid før kafferitualene spredde seg videre til Europa og Norge. Ryktene vil ha det til at kaffen for alvor kom til Europa en gang på 1600-tallet og først slo rot i Italia. Fra Italia ble kaffe etterhvert eksportvare, og da kaffen kom til England ble europeisk kaffekultur for alvor et faktum. Det første kaffehuset i Europa så dagens lys i Oxford i 1650, og de neste årene dukket det opp en rekke flere i både Oxford og London, og etterhvert i flere europeiske storbyer.
Kaffehusene var likevel ikke blitt allemannseie, det var først og fremst et sted hvor menn kunne samles til diskusjon, og helst av den intellektuelle og politiske sorten.
Her til lands kom kaffen så smått mot slutten av 1600-tallet, men også i Norge ble kaffen først forbeholdt velstående nordmenn som tok med seg kaffe hjem fra handelsreiser. Det var ikke før på 1800-tallet at kaffen gjorde sitt store norske gjennombrudd. I 1901 åpnet Bygdeungdomslaget landets første “kaffistove”, et møtested der bygdefolk i byen kunne møtes og ta seg en kopp kaffe. Kaffe var ikke lenger forbeholdt borgerskapet, og heller ikke kun for mannlige kaffeelskere.
I Christiania begynte også bakere og konditorier å servere kaffe, hvor kvinner dominerte klientellet.
40 000 tonn hverdagsluksus
Utpå 1900-tallet fortsatte kaffen reisen gjennom alle samfunnslag, til både kvinner og menn, ungdom som voksne. På 60-tallet begynte avisene å trykke fargerike reklamer for nordmenns nye favorittdrikk, og det ble gjort opplysningskampanjer på hvordan kaffe skulle tilberedes riktig. Først gikk det i bønner og kaffekverner, men det tok ikke lang tid før filterkaffen ble en hit, mye takket være det som i dag er en velkjent maskin i norske hjem, nemlig Moccamasteren.
Med Moccamaster i hus ble kaffen en del av hverdagen, men det var likevel ikke slutten på kaffens posisjon som en sosial drikk. Det ble vanlig å invitere folk hjem på en kopp kaffe og kaffebarer over hele landet så dagens lys. Konseptet “kaffebar” var opprinnelig en trend fra USA og i 1994 fulgte Norge etter. Rooster Coffee i Østbanehallen og Kaffebrenneriet i Theresesgate på Bislett i Oslo ble første par ut, og siden har ikke trenden stoppet. Med stadig flere kaffebarer dukket det også opp nye versjoner av den lille sorte kaffetåren, spesielt med inspirasjon fra Italia. Espresso, caffe latte, cappuccino, americano, cortado - i dag har kjært barn mange navn.
Lite visste nok gjetergutten Kaldi at plantene geitene hans var så glad i skulle ende opp i en fancy take away-kopp i Oslo. Og ikke bare nyter nordmenn etiopisk kaffe, bønnene har fått hard konkurranse fra store kaffeprodusenter i Brasil, Colombia, Guatemala og Kenya. I dag importerer vårt lille land årlig over 40 000 tonn kaffe, og hele 80 prosent av dette brenner vi selv i egne kaffebrennerier. Det gjør oss til verdens nest mest kaffedrikkende nasjon, og kaffens lange reise ser ikke ut til å ta slutt med det første.
