• Be om et tilbud
  • Kan vi stoppe flodbølgen av plastforurensning?

    Visste du at 40 % av all plast kun brukes én gang før den kastes? På verdensbasis kjøper vi 1 million plastflasker hvert minutt.

    Plastforurensning er blant de største miljøproblemene i vår tid, og har nå eskalert for mye til å ignoreres. Mediene rapporterer hyppig om marine dyr som dør på strender, med mager fylt av plastavfall. Tusenvis av delfiner og hvaler dør hvert år i Thailand. En video av en havskilpadde med sugerør fast i nesen spredde seg raskt på nettet i 2018. Hele 15 tonn plast finner veien ut i verdenshavene hvert eneste minutt. Alt dette understreker hvor alvorlig problemet er. Heldigvis er tiden inne for endring.

    Vi kan skape forandring og redusere plastforurensningen

    Globale virksomheter og offentlige myndigheter jobber med å takle plastforurensningen: Ved å kartlegge ringvirkningene av det økende plastforbruket, og finne ut hvorfor vi har blitt så avhengige av plast.

    I mars 2018 ble det ikke flertall på Stortinget om et totalforbud mot plast, men norsk næringsliv arbeider likevel hardt for å redusere og i noen tilfeller; kutte ut bruk av plast. I 2017 begynte den norske kleskjeden Cubus å ta betalt for plastposer. Norgesgruppen planlegger å redusere bruken av plast med 20 prosent innen 2025, og skal erstatte plastbegeret til avokado og jordbær for å spare 100 tonn plast i året. Multinasjonale kjeder som McDonald’s og Starbucks er blant aktørene som også forsøker å redusere mengden plastavfall ved å starte utfasingen av plastsugerør i både Norge og andre europeiske land. Slik tar virksomhetene et aktivt miljøgrep, ved å øke bedriftens samfunnsansvar og skape en strategi for avfalls-reduksjon.

    Estimerte 8 millioner tonn plast ender opp i havet årlig, noe som krever handling av både virksomheter og befolkningen.

    Innvirkningen på økosystemet har nå fått internasjonale bedrifter verden over til å samles om verdens første avtale for å redusere plastforurensingen. Over 40 britiske selskaper som bidrar med mer enn 80 prosent av plast-emballasje-produksjonen i verden, har nå signert avtalen.

    De britiske selskapene har satt seg fire globale mål som skal oppnås innen 2025:

    • All bruk av engangsplast skal elimineres.
    • 100 % av plastemballasjen må være resirkulerbar
    • 70 % av plastemballasjen må resirkuleres effektivt eller komposteres
    • 30 % av plastemballasjen må være resirkulert plast.

    Hvordan endte vi opp med en plast-pandemi?

    Det startet beskjedent på 1950-tallet: Da var plastproduksjonen globalt på 2 millioner tonn årlig, men det markerte starten på masseproduksjonen av plast. Siden 1950-tallet har vi totalt produsert svimlende 8,3 milliarder tonn plast. Nå produseres det på verdensbasis over 400 millioner tonn plast årlig. Over halvparten av all plasten som har blitt produsert de siste 70 årene, ble laget mellom 2005 og 2018.

    En viktig bidragsyter til den økende plastforurensningen stammer fra mange lands utilstrekkelige systemer for avfallshåndtering. Dette gjelder for industriland, like mye som for utviklingsland. Visste du at omtrent 86 millioner plastflasker ikke vil bli pantet i Norge? 20 millioner av disse flaskene regelrett forsvinner. Likevel regnes det norske pantesystemet som et av verdens mest effektive, så problemet er større på verdensbasis.

    Vi er ferd med å ødelegge planeten med våre dårlige resirkuleringsvaner. Initiativer som Global Recycling Day er med på å bidra til økt bevissthet om viktigheten av resirkulering, men flere tiltak er nødvendige.

    Plast tar århundrer å bryte ned

    Vi finner fortsatt kredittkort i nesten perfekt stand på søppelfyllinger som kan dateres tilbake til 1959. Plasten som brytes ned, resulterer i mikroplast som forurenser naturen og havene. I Norge blir antageligvis 2/3 av plast fra husholdninger brent på søppelfyllinger fremfor resirkulert.

    Plastforurensingen kan tredobles i løpet av et tiår

    Mengden av resirkulering av avfall i USA alene ble estimert til å falle med 4,4 % i 2018, fordi gjenvinning er kostnadskrevende. Engangsbruk-pandemien har motivert politiske beslutningstakere og virksomheter over hele verden til å handle. Enten det er ved å forby plastposer eller fjerne plastsugerør, kan slike små grep være viktige for å skifte kurs i positiv retning.

    Flere myndigheter jobber for å gi innbyggerne verktøy for gjenbruk og for å ikke bruke plast i hverdagen. Målsetningen på sikt er at det må bli mer lønnsomt med bærekraftige løsninger - enn bekvemmelige løsninger. Istedenfor å godta plast når det tilbys, bør vi vurdere om plasten kan gjenbrukes, og hvis ikke: Nekte å ta det i bruk.

    Miljøvennlige alternativer inkluderer termokopper på vei til og på jobb, en gjenbrukbar drikkeflaske som holder deg hydrert gjennom hele treningsøkten eller arbeidsdagen, eller oppbevare handlenett nær inngangen i hjemmet ditt eller i bilen. Start selv i det små - bruk heller:

    genanvendelse gjenstander

    Hva er status quo? Global plastforurensning i dag

    40 % av havoverflatene er allerede dekket av flytende øyer med plast-avfall.

    Om vi ikke endrer kurs, kommer det til å være mer plast enn fisk i havet innen 2050. Den største årsaken er forsøpling med engangsprodukter i plast; som flasker, sugerør og handleposer. De har i gjennomsnitt en brukstid på tolv minutter, men overlever i hundrevis av år.

    Frem til i dag har vi brukt 5 trillioner plastposer for å frakte hjem varer bare én gang før vi kaster dem. Det er denne engangsbruken som har motivert interesseorganisasjoner, politikere og virksomheter globalt til handling for å reversere trenden: Enten det er ved forbud mot plastposer eller å kutte ut bruken av plastsugerør.

    Plastavfall er skadelig for økosystemet og for levende organismer. Et godt eksempel på plastens skadevirkning også på havdyr i Europa, fant sted tidlig i 2018, da en spermhval skylte i land i Spania med cirka 30 kilo plast i magen. Selv om plasten brytes ned, kan mikroplast trenge inn i drikkevann som antydet i en nylig undersøkelse i Amerika. Utav prøver tatt av drikkevann i Europa, inneholder 72 % av dem mikroplast. Heldigvis er situasjonen i Norge mer oppløftende: Det er lite mikroplast i vårt drikkevann.

    Plast trenger seg inn i miljøet i så stor grad, at i Australia fjerner Queenslands Environment Conservation Group rundt 10 000 plast-artikler per måned fra kysten. Plastavfallet består hovedsakelig av engangsflasker, og problemet er økende.

    Hvordan kan vi endre kurs?

    Vi produserer 20 ganger så mye plast i dag som vi gjorde for 60 år siden. Med nåværende produksjonsrate antar ekspertene at mengden med plast vil komme opp i 34 milliarder tonn innen 2050. Det virker som om verden har fått øynene opp for situasjonen, og interesseorganisasjoner og folkebevegelser som kritiserer bruken av engangsplast dukker opp på regelmessig basis.

    Hvordan kan vi endre kurs?

    Vi produserer 20 ganger så mye plast i dag som vi gjorde for 60 år siden. Med nåværende produksjonsrate antar ekspertene at mengden med plast vil komme opp i 34 milliarder tonn innen 2050. Det virker som om verden har fått øynene opp for situasjonen, og interesseorganisasjoner og folkebevegelser som kritiserer bruken av engangsplast dukker opp på regelmessig basis.

    5 trillioner plastbiter

    Organisasjoner som The Ocean Cleanup tar i bruk systemer som kan fjerne en del av de 5 trillionene plastbitene som nå forsøpler havet. De håper at passive rensesystemer kan fjerne så mye som 50 % av The Great Pacific Garbage Patch innen fem år via en mer effektiv, økonomisk metode enn det som oppnås med kun båt og garn. The Great Pacific Garbage Patch den største av de fem store akkumuleringene av plastavfall på verdenshavene. Denne flytende plastavfalls-øya, ligger på havoverflaten, halvveis mellom California og Hawaii.


    The Seabin Project installerer flytende søppelkasser i båthavner og marinaer. Båthavner og marinaer bidrar dessverre til store mengder søppel i havet. I gjennomsnitt samler disse flytende søppelkassene opp så mye som et halvt tonn med avfall hvert år. Det har også blitt innført flytende søppelspann i Norge, blant annet på Aker Brygge i Oslo.

    Må fjernes fra havet

    Det britiske selskapet Recycling Technologies har utviklet en innovativ teknologi som kan resirkulere alt av plast, og gjøre det om til gjenbrukbart materiale: Dette materialet er kjent som Plaxx. Sist, men ikke minst, selskaper som Origin Materials fokuserer på forbrukerne av plast-produkter. Målet er å produsere fornybare flasker av sagspon, papp og andre bærekraftige materialer.

    For å kunne bevege oss mot en verdensøkonomi som setter bærekraft først, vil det imidlertid kreves tiltak på høyeste nivå: Rapporten New Plastics Economy argumenterer for at produsenter må designe bedre plastprodukter, slik at deres resirkulerings-potensiale blir høyere. Studien kaller på nytenkning rundt emballasje, slik at 30 % av plasten som for øyeblikket har kurs mot søppeldyngen, kan få et nytt liv når den har oppfylt sitt primære formål.

    Den oppfordrer også til en overhaling av resirkuleringsprosessen, for å gjøre det enklere å behandle avfall. Slik vil resirkulering bli mer økonomisk forsvarlig for enkelte regioner og land. Altfor høye resirkulerings-kostnader, skaper en høyere terskel for å øke resirkulerings-innsatsen.

    5 tips for å redusere plastforurensingen

    Ved å oppdatere deg på plast-problemet og de mange løsningene for å redusere forsøplingen og forbruket, kan du ha en positiv innvirkning på miljøet. Her er 5 gode tips til virksomheter og privatpersoner:

    1. Dropp engangs plastflasken: Nordmenn drikker mer og mer flaskevann, og tall fra den norske Bryggeri- og drikkevareforeningen, viser at det ble solgt over 87 millioner liter drikkevann på flaske i 2017. På verdensbasis går flaskevann-konsum opp med 10 prosent hvert år. En drikkevannsdispenser koblet til byggets vanntilførsel sørger for kaldt og filtrert vann som alltid er velsmakende. Norsk drikkevann er generelt veldig trygt å drikke, men er i industribygg ikke alltid like smakfullt og ikke alltid forfriskende kaldt
    2. Unngå overflødig emballasje: Bedrifter er avhengige av markedskommunikasjon, men trenger nødvendigvis ikke ekstra emballasje for å få det til. Dropp plasten og fokusér på resirkulert papir og papp, for å vise kundene at du bryr deg om planeten.
    3. Gi ansatte tilgang til kjøkkenfasiliteter: Poser med salat, godteripapir og folieemballasje kan ofte ikke resirkuleres. Du er en del av problemet, hvis dine ansatte er avhengige av å kjøpe lunsj hver dag. Kjøkkenfasiliteter tillater teamet ditt å ta med mat hjemmefra i gjenbrukbare beholdere for et grønnere, sunnere alternativ til kjøpe-lunsj.
    4. Innfør retningslinjer for resirkulering: Ved å tilby tydelig merkede resirkulerings-beholdere, støttet av konkrete retningslinjer for resirkulering i virksomheten, kan de ansatte forhindre at plasten havner på søppeldynga.
    5. Let etter alternative materialer: Selv om emballasjen er viktig for din merkevare, finnes det alltid alternativer enn plast-emballasje. Selskaper som tilbyr biologisk nedbrytbar folie, sørger for at varemerket ikke lever videre på negativt vis- i natur og i hav i flere århundrer fremover.

    For å øke forståelsen av plastavfalls-krisen, pågår det miljø-arrangementer gjennom hele året. Gode eksempler på dette er Jordens dag den 22. april, Verdens miljødag den 5. juni, Verdenshavenes Dag den 8. juni og den globale resirkuleringsdagen den 15. mars. Den globale resirkuleringsdagen ble startet i 2018.

    Media har rapportert om innsatsen for å redusere plastforurensing. De involverte parter inkluderer enkeltpersoner, lokalsamfunn, veldedige organisasjoner og myndigheter, samt arbeidsplasser ved små og mellomstore bedrifter og større foretak.

    Forsøk på å løse plastpandemien

    The Plastic Pollution Coalition består av en gruppe individer, organisasjoner, bedrifter og politikere som samler seg for å hjelpe verden å bli kvitt engangsplast. Nettsiden deres tilbyr til og med hjelp til en plastfri livsstil. Selv om tanken på å leve uten plast kan være en ønskedrøm for de fleste, kan mindre bruk av plast være enklere å oppnå: Og små grep hjelper.

    Den nylig avtalte FN-resolusjonen baner vei: Nærmere 200 land har blitt enige om å gjennomgå sitt plastforbruk. Kina har blitt enig om å kutte ned. Chile, Oman, Sri Lanka og Sør-Afrika har innført forbud mot plastposer. Ettersom mengden av plast i havet vil kunne tidobles innen 2020, er slike tiltak nødvendige.

    Redusere bruken av engangsplast på arbeidsplassen din

    Waterlogic tilbyr vanndispensere som er utviklet for å redusere karbonavtrykket ditt med opptil 72 %. Flaskevann vil være helt overflødig.

    Kontakt oss for mer informasjon.