FNs verdenserklæring om menneskerettigheter har blitt det mest oversatte dokumentet i verden, og er tilgjengelig på mer enn 500 språk. Selv 71 år etter at verden bestemte seg for å etablere en felles, global standard for menneskerettigheter og likeverdig, mangler store befolkningsgrupper i verden fortsatt tilgang på rent drikkevann.Papua Ny-Guinea, Uganda, Nigeria, Mosambik, India og Pakistan er land der størstedelen av befolkingen ikke har tilgang på rent drikkevann rett ved hjemme, eller innenfor en 30 minutters, tur-retur gåtur til nærmeste vanntilførsel. Så mange som 785 millioner av verdens befolkning har ikke tilgang på rent vann. Det er en stor kontrast til oss i vesten som tar tilgangen på godt og trygt vann som en selvfølge. Veldedige organisasjoner som Dig Deep gjør sitt beste for å skape mindre ubalanse mellom fattig og rik, og Waterlogic er stolte over å støtte deres arbeid for å sørge for rent vann og sanitær-anlegg til landsbygda i Kenya.
Er tilgang på rent vann en grunnleggende menneskerettighet?
Menneskerettigheter er rettigheter alle mennesker i verden skal ha. De inkluderer retten til et liv, frihet fra slaveri og tortur, menings- og ytringsfrihet, og retten til arbeid og utdanning. Det tok over 15 år med debatt innad i FN før en resolusjon anerkjente menneskers rett på tilgang til rent vann: Som spesifisert i FNs resolusjon 64/292, vedtatt av FNs generalforsamling i juli 2010, har hvert menneske på jorda rett til å rent vann og gode sanitære forhold. Generalforsamlingen i FN anerkjente og presiserte da at rent drikkevann og sanitære forhold er «avgjørende for realisering av alle menneskerettigheter». Men hva kan vi definere som en god nok tilgang på rent vann og gode sanitære forhold?
Menneske behov for mellom 50 og 100 liter vann hver dag
Ifølge Verdens Helseorganisasjon(WHO), har et menneske behov for mellom 50 og 100 liter vann hver dag – som drikke og til husholdningen – tilbereding av mat og vask. Men den største forbrukeren av vann er ikke private husholdninger: Alle typer virksomheter står for nær 2/3 av forbruket av alt tilgjengelig vann globalt.
WHO har også laget standard retningslinjer for drikkevanns-kvalitet som fastsetter at vanntilførselen skal være fri for mikroorganismer og kjemisk forurensning, samt fri fra ubehagelig smak, lukt eller misfarging. Dessuten foreslår FNs utviklingsprogram atvann ikke bør koste mer enn 3 prosentav de totale, årlige husholdnings-inntektene. Ifølge Kirkens Nødhjelp betaler fattige mennesker i slummen i de store byene i utviklingsland rundt 10 til 15 ganger mer for vannet enn de rike i samme byer. Det er ikke uvanlig at mennesker som bor i storbyer i utviklingsland – slik som Jakarta, Manila og Nairobi - må betale mellom 5 og 10 ganger mer for rent vann enn de som bor i vestlige storbyer som London eller New York. Å koble seg på den lokale vannforsyningen kan koste en halv årslønn, for de 20 prosentene av den kenyanske befolkningen som bor i byområder.
Nesten halvparten av verdens befolkning opplever nå vannmangel minst 1 hel måned i året, og innen 2050 kan dette tallet øke til et problem for 5, 7 milliarder mennesker. I 2019 er verdens befolkning på 7, 7 milliarder mennesker, men i 2050 vil tallet trolig være oppe i 9, 9 milliarder mennesker. I overkant av144 000 000 mennesker globalt bor i fattige landsbyområder der deres eneste tilgang på vann er ubehandlet overflatevann; fra for eksempel innsjøer og grøfter. Konsekvensen er at de risikerer å pådra seg sykdommer som diaré, kolera, dysenteri, tyfus og polio, hver gang de tar en slurk vann.
FN anerkjenner tilgang til rent drikkevann som en grunnleggende menneskerettighet, men hva er holdningen til myndigheten i verden?
Er retten til vann den samme i alle land?
FNs resolusjon 64/292 fra 2010 oppfordrer stater og internasjonale organisasjonertil å sørge for finansiering og utvikling av teknologi og ekspertise som kan bidra til å gi trygt og rent, tilgjengelig og rimeligdrikkevann for alle mennesker – spesielt med tanke på mennesker i utviklingsland. 144 land stemte for å vedta FN-resolusjonen som anerkjenner tilgang på rent vann som en menneskerettighet, mens 41 land ikke ønsket det: Blant annet Sverige, USA, Australia og Storbritannia avslo å stemme for vedtaket. Hva betyr det for retten på rent vann til befolkningen i noen av disse landene?
USA
I USA er ikke retten til rent vann del av den amerikanske grunnloven. The Bill of Rights gir ingen henvisning til en slik rettighet, heller ikke den amerikanske US Code. Den regionen av USA der du mest sannsynlig finner en erklæring som fastsetter menneskers rett på «trygt, tilgjengelig, rimelig og rent vann» er sannsynligvis i Californias Water Code. Men selv her fastsettes det ikke at myndighetene forplikter å gi innbyggerne tilgang på rent vann som en menneskerettighet.
Storbritannia
Den britiske regjeringen anerkjenner at alle har rett til vann og tilstrekkelige sanitære fasiliteter. Rettigheten faller inn under en persons rettighet påen tilstrekkelig levestandard, som fastsatt i artikkel 11 i den internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Storbritannia selv anerkjenner gode sanitære forhold som menneskerett under internasjonal lov, og landet forpliktet seg i 2012 til å til å øke sine ambisjoner om å sørge for tilgang på rent vann og gode sanitæranlegg til befolkningen, som er på over 60 millioner mennesker, innen 2015.
Australia
Som Storbritannia, erkjenner også Australia at alle mennesker har rett til en tilstrekkelig levestandard under artikkel 11 i den internasjonale pakten om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Artikkel 11 inkluderer retten på en bolig, nok mat og vann. Australiere kan derfor forvente at myndighetene sørger for nødvendige tiltak for tilgang pårent drikkevann: Slik at alle kan leve godt og unngå vannbårne sykdommer.
Ulikhetene vil fortsette å øke
Til tross for mengden av erklæringer som anerkjenner vann som en grunnleggende menneskerettighet, er forskjellen i tilgangen på rent vann svært ulik fra land til land i verden. I et afrikansk utviklingsland som Mosambik, har lokalbefolkningen så lite som 10 liter vann å bruke per dag. Den vannmengden tilsvarer det som må til for å foreta en skylling med et standard vannklosett. En gjennomsnittlig europeer bruker så mye som 300 liter vann om dagen.
Tall fra UNICEF viser at 800 barn dør hver eneste dag i verden på grunn av forurenset drikkevann. UNICEF anslår også at i 2040 vil så mange som 600 millioner mennesker møte på utfordringer knyttet til dårlig tilgang på rent vann.
WHO anslår av så mange som 1 av 3 mennesker i verden i 2019 ikke har tilgang på rent drikkevann.Utfordringene med tilgang på rent vann og gode sanitærforhold kommer på et tidspunkt hvor vannressursene blir bare knappere og knappere.
Vannsparing og forurenset vann: På agendaen også i Norge
Selv i et vannrikt land som Norge, snakkes det bare mer og mer om viktigheten av å ikke sløse unødvendig med vann. Om enn i mye mindre alvorlig skala enn i utviklingsland, har også nordmenn fått merke de alvorlige konsekvensene av forurenset vann: Ikke fordi Norge har dårlig tilgang på rent vann, men fordi vannet kommer fra gamle og dårlig vedlikeholdte rørsystemer. Flere nordmenn blir dessverre syke av kranvannet de drikker, og derfor er nå Folkehelseinstituttet (FHI) i gang med en landsdekkende studie for å avdekke hvor mange som blir syke av drikkevannet.
