Bare i fjor alene, kom over åtte millioner tonn plastavfall ut i verdens hav. Dette er nok til å dekke hver centimeter av vår planets kystlinje. Forestill deg en verden uten strender, bare endeløse hauger dekket av søppel. Engangsplast skaper ikke bare enorme mengder avfall, men det er også ødeleggende for marine habitater. Døde dyr flyter opp på strender daglig og demonstrerer hvordan ikke-biologisk nedbrytbare, engangsplast skaper mer skade enn nytte med tanke på hvor kort tid de brukes. Sannheten er at jordens befolkning så vidt har begynt å forstå omfanget av deres overdrevne forbruk – og det kan allerede være for sent.
Sannheten om engangsplast
Havene betaler den ultimate prisen for menneskenes bekvemmelighet. Når over en million plastflasker blir kjøpt i verden hvert minutt, blir den samlede mengden avfall enorm. Bare i USA selges det mer enn 50 milliarder flasker hvert år, og kun 23% av alle kjøpte flasker resirkuleres. Det betyr at omtrent 38 milliarder flasker havner på en søppelfylling – og til slutt, kanskje i havet. Det som er enda mer bekymringsverdig er hvor mye forbruket øker. Hvis du tror vi lever i et plastmareritt, bare vent.
Hvorfor må vi resirkulere
Ikke all plast kan resirkuleres og lokale myndigheter har forskjellig kapasitet med tanke på hva de kan ta imot. Det er verdt å sjekke hva ditt lokale resirkuleringsanlegg kan ta imot og behandle. De fleste offentlige anlegg tar imot plastflasker til resirkulering siden disse primært består av PET eller HDPE – gjenbrukbar plast som brukes til å lage søppelbøtter, møbler eller emballasje.
Hvilke plastflasker bør du resirkulere?
- Alle klare og fargede plastflasker på kontoret og i hjemmet
- Vaskemidler og såpeflasker, men ikke selve pumpen
- Rengjøringsmidler
- Hudpleie
- Shampo og dusjsåpe
- Engangsflasker, som vann, brus og juiceflasker
- Melkeflasker
Fire trinn for resirkulering av plast
Vanlig resirkulering har utvilsomme fordeler både for ditt lokalmiljø og for miljøet globalt. Med kun fire enkle trinn, kan du hjelpe til med resirkulering, redusere mengden søppel som havner på fyllingen og forurensing i havene våre.
1. Ignorer merkelappene siden disse likevel fjernes under behandlingen;
2. Tøm og skyll flaskene for å unngå å forurense andre ting som resirkuleres;
3. Klem sammen flaskene slik at du kan resirkulere så mange plastflasker som mulig;
4. Erstatt korker siden de likevel behandles og resirkuleres.
Havene drukner
Av all plasten som har blitt produsert, har over 75% havnet på søppelfyllingen – kun 9% har blitt resirkulert. Og dersom vi fortsetter på den trenden vi er på nå, vil det være så mye som 12 milliarder tonn plastavfall – tilsvarende 35000 Empire State bygninger – på søppelfyllinger innen 2050. Uheldigvis er det havene som betaler den høyeste prisen. Plastavfall fra søppelfyllinger om havner ofte i havet, de transporteres direkte ut I havet via elver eller andre vannveier. Det vi nå er vitne til er flytende øyer med avfall. Det er ikke bare marint liv som går tapt, men hele habitater forsvinner. Det som også er skremmende er at hvis ikke vi snart gjør noe drastisk – vil mengden plast i havene overstige totalmengden fisk. Selv om dette høres dramatisk ut, understreker det hvor alvorlig trusselen er.
Det er en mangel på konsensus på hva som er den beste måten å håndtere dette. Selv om forskerne er enige om at en opprydding av havene er nødvendig, er det også tydelig at vi må ta tak i årsaken til problemet. Begrensing av mengden plast som strømmer ut i havene er essensielt for å kunne bevare stabiliteten av marine økosystem.
Noe så enkelt som å resirkulere kan være et stort steg i riktig retning for å gjenskape balansen. Hvorfor havner så mye som 91% av plast på søppelfyllingen når vi vet at det er den største bidragsyteren til forurensing i havene?
Relaterte artikler:
