Waterlogic Norge AS vil snart bytte navn til Culligan, og vi vil videreføre vår stolte tradisjon under et nytt navn i Norden, men allikevel internasjonalt anerkjent, som ble etablert allerede i 1936.
Rent praktisk betyr dette ingen endring for våre kunder. Alle ansatte i Waterlogic er med videre, og yter den samme gode servicen til våre eksisterende og nye kunder i området.

  • Be om et tilbud
  • I dag har Waterlogic på verdensbasis spart planeten for engangs-plastflasker

    Slik begynte hele Europa å drikke kaffe

    Publisert av ,
    Slik begynte hele Europa å drikke kaffe

    Kaffe var lenge en ukjent drikk for oss. Men på midten av 1700-tallet ble kaffen en tilgjengelig motedrikk i Norge og resten av Europa.

    Kaffe var fremmed for de fleste europeere frem til siste halvdel av 1600-tallet. Det var først i siste halvdel av 1700-tallet at kaffe kom til Europa. Den ble enda mer tilgjengelig utover 1800-tallet.

    - Lenge var kaffe veldig dyrt, men utvidet plantasjeproduksjon førte til billigere kaffe. Dette har dessverre et trist bakteppe, siden det var slavedriften som muliggjorde den effektive masseproduksjonen av både kaffe og sukker. Kaffen man først drakk i Norge og Europa var kokekaffe, forklarer historiker Ragnhild Hutchison, som er tilknyttet Norsk Lokalhistorisk Institutt, ved Nasjonalbiblioteket i Oslo. Hun har blant annet en doktorgrad i norsk økonomisk historie.

    Hutchison skriver jevnlig en historisk blogg for Forskning.no, der mat og drikke også er tema.

    Ble en motedrikk

    Kaffe ble så populært blant nordmenn, at vi i dag har endt opp med å ha et høyere kaffekonsum enn i resten av Europa.

    sosial drikk

    - På 1700-tallet ble kaffe sett på som noe eksklusivt. Nordmenn på reise fikk smake kaffe ute i Europa, og opplevde den som spennende og noe nytt. Hvorfor de ble glade i kaffe har nok med vane og mote å gjøre. Det ble en sosial drikk, som både varmet og skapte samhold. De færreste liker kaffe første gang de drikker det så det må være noe positivt sosialt knyttet til drikken, før man venner seg til smaken, sier Hutchison.

    Kaffens popularitet utover 1800-tallet i Norge, sammenfalt også med avholdsbevegelsens oppslutning, forteller Ragnhild Hutchison.

    Den ble en erstatning for sprit. Dessuten har kaffe en oppkvikkende effekt, noe som var gunstig for folk som trengte å jobbe lange økter i den fremvoksende industrien.

    - I England drakk man sterk te med melk og sukker, som ble sagt å gi en boost til den industrielle revolusjonen: Rett og slett ved å gi både varme til kroppen og ny energi til arbeiderne, sier Hutchison.

    Og så kom pulverkaffen

    Pulverkaffen ble funnet opp av franskmennene sent på 1800-tallet, men ble etter første verdenskrig også en suksess blant sivile i Europa.

    At det var så enkelt å helle varmt vann over pulveret var nok en viktig forklaring. De mange årsakene til at kaffe ble mer og mer populært i Europa, kan du lese mer om i en artikkel i Historie.no.

    Europas beste kaffe?

    Men hvor skal du dra i Europa om du vil smake den beste kaffen i dette århundret?

    Her er meningene mange, men ifølge en artikkel i Dagbladet fra 2014, er det Porto i Portugal du skal reise til da.

    Byen ble kåret til beste destinasjon i Europa i 2014, ble kulturhovedstad i 2001, og fikk i 2013 utmerkelsen «Travellers' Choice» på Tripadvisor.

    Portvinsbyen er kjent for sin kaffekultur og sine fine kafeer og kaffebarer.

    Kaffens opprinnelse

    • Kaffe skal først ha vært brukt i Etiopia. På 1300-tallet ble kaffetreet innført i Arabia, der det ble dyrket i området Mokka. Omkring 1550 ble det første «kaffehuset» åpnet i Konstantinopel.
    • Selv om myndighetene forsøkte å hindre det, ble bruken av kaffe på 1600-tallet mer vanlig i hele Europa.
    • Trolig har ordet kaffe sin opprinnelse i den etiopiske regionen Kaffa, et tradisjonelt område for kaffeproduksjon. Bruken av ordet kaffe kan spores tilbake til slutten av 1500-tallet, der det i Italia ble kalt «caffè», som stammer fra tyrkisk «kahve», som igjen er avledet fra det arabiske ordet «qahwah».

    Store Norske Leksikon og Wikipedia