Waterlogic Norge AS vil snart bytte navn til Culligan, og vi vil videreføre vår stolte tradisjon under et nytt navn i Norden, men allikevel internasjonalt anerkjent, som ble etablert allerede i 1936.
Rent praktisk betyr dette ingen endring for våre kunder. Alle ansatte i Waterlogic er med videre, og yter den samme gode servicen til våre eksisterende og nye kunder i området.

  • Be om et tilbud
  • I dag har Waterlogic på verdensbasis spart planeten for engangs-plastflasker

    Ville ha rask kaffe – skapte espressoen

    Publisert av ,
    Ville ha rask kaffe – skapte espressoen

    Nettopp dette behovet for en hurtig oppkvikker i kaffebarene, inspirerte italieneren til å finne opp den første espresso-maskinen i Milano i 1901. Patentet ble ytterligere forbedret av hans landsmann Achille Gaggia på 1940-tallet, da den manuelle spaken ble introdusert til kaffemaskiner i barene.

    Likevel var det en franskmann; Francois Descroisilles, som i 1802, nærmere hundre år før Bezzera, oppfant espresso/moccakannen til hjemmebruk.

    Rask å lage, rask å drikke

    Bezzeras hovedmålsetning var å skape en maskin som sørget for at kundene ved kaffebaren fikk kaffen sin så raskt som mulig: Rett og slett i ekspressfart.

    Eller som en italiener ville uttrykt det, ved et sterkt behov for en oppkvikkende espresso: «Mi dà un espresso espressamente, per favore» (Oversettelse: Kunne jeg få en espresso så raskt som mulig, er du snill). Selv om ordet espresso helt klart har referanser til den korte tiden det tar å lage og å drikke kaffen, så er espresso også avledet av det italienske verbet «esprimere». Det betyr «å presse ut» eller «igjennom».

    Usnobbete italiener

    Espressoen har vært populær i USA og Europa helt siden 1950-tallet, men det er kanskje først da Kaffebrenneriet etablerte seg i Oslo på midten av 90-tallet, at kaffebarkulturen kom til Norge. Og med den: Espressoen.

    Nordmenn drikker ikke så mye espressokaffe. Det har nok mest av alt med tradisjoner og vaner å gjøre. Italienere har høyt kaffefokus, men ikke så høyt konsum av kaffe i sin kultur, mens nordmenn har høyt konsum. Vi drikker mest traktekaffe, forteller daglig leder for Norsk Kaffeinformasjon, Marit Lynes.

    espressomaskin

    Blant noen har kanskje espressoen fått et ufortjent rykte på seg for å være en «snobbete» hipsterdrikk. Men dette kunne ikke være lenger fra sannheten. I sitt opprinnelsesland Italia, drikkes espresso innenfor alle samfunnslag. Espresso er faktisk den kaffedrikken som er vanligst å servere, og kalles stort sett bare for «caffè». Presskanner og kaffetraktere er et uvanlig syn hjemme hos italienere flest.

    Liten, men full av futt

    Espressokaffe er normalt mørkere brent enn vanlig kaffe, og alltid svært finmalt. Kaffen har intens aroma, bittersøt smak og en fin gylden krem på toppen. Siden det er med en maskin man får det høye 9 bars trykket, vil smaken bli mer intens fra maskin, enn fra kanne.

    • Men vil du lage i en tradisjonell espressokanne, har Dromedar Kaffebar en god oppskrift på hvordan dette gjøres.
    • Espressokaffen fra italienske Illy, regnes av mange for å være blant verdens beste, og er i Waterlogics kaffesortiment. Den lille, men kraftfulle italienske spesialiteten er en perfekt oppkvikker på morgenkvisten. Men espressoen vil i tillegg være en fin avrunding på et godt måltid.

    Kanskje verd et forsøk, om du føler deg lysten på å prøve ut noe annet enn din vanlige traktekaffe?

    Lynkurs i espresso-baserte drikker

    Espresso
    30 ml kaffe laget på 25 sekunder under 9 bars trykk, i en espressokanne eller kaffemaskin.

    Doppio
    Dobbel espresso. To enkle espressoer serveres i en større kopp.

    Americano
    En enkel eller dobbel espresso som fylles på med varmt vann. Opprinnelsen sies å komme fra en vane amerikanske soldater hadde, da de kom til Italia under andre verdenskrig. De synes den italienske kraftkaren ble for sterk, og ønsket den tynnet ut med vann.

    Lungo
    En «lang» espresso (ca 35–40 ml). Lungo tilberedes med samme mengde kaffe som en enkel espresso, men kaffen kvernes grovere, slik at en større mengde vann går gjennom den malte kaffen på samme tid.

    Ristretto
    En «kort»espresso (ca 15–20 ml). Ristretto har utgangspunkt i sammen mengde kaffe som vanlig espresso, men kaffen har finere malingsgrad, og drikken blir mer konsentrert.

    Kaffee Crème
    Sveitsisk variant. Lages under 9 bars trykk i spesialmaskin, men det benyttes ofte vanlig lysbrent kaffe. Mildere og med gyldent skum på toppen.

    Cortado
    Espresso blandet ut med litt varm melk. Spansk variant.

    Espresso Corretto
    Med en eller annen form for brennevin.

    Espresso Macchiato
    Med en spiseskje melkeskum.

    Espresso con Panna
    Lettristet fløte, som helles forsiktig over espressoen.

    Cappuccino
    Cappuccino består av en espresso (eller to), 50/50 varm melk og melkeskum. Melken skal ikke være som stivpisket eggehvite, men fløyelsmyk og tett uten store bobler. Har sin opprinnelse fra Wien i Østerrike, der den kaltes «Kapuziner».

    Caffé Latte
    Forholdet mellom espresso og melk varierer. Alt fra én del espresso til tre deler melk og opp til én del espresso til åtte deler melk er definert som en latte. Latte betyr melk på italiensk. Den opprinnelige latten ble laget på mokkakanne med varm melk.