16. september er den internasjonale dagen for bevaring av ozonlaget. FN-initiativet har som mål å beskytte ozonlaget for nåværende og fremtidige generasjoner.
Ozonlaget er et skjold av gassen ozon - som beskytter jorden mot skadelige stråler fra solen, og bidrar til å bevare livet på planeten vår. Det er viktig at laget forblir intakt for å beskytte menneske- og dyreliv, miljøet og forhindre temperaturøkninger som er hovedårsaken til klimaendringer.
Montreal-protokollen og Paris-avtalen
World Ozone Day (WOD) (eller den internasjonale ozondagen på norsk) har sitt utspring i en internasjonal traktat (kalles også folkerettslig avtale, inngått mellom to eller flere stater) signert i Montreal, Canada i 1987. Traktaten markerte starten på produksjonsutfasing av stoffer som er ansvarlige for nedbrytning av ozonlaget. Du kan se hele listen her
Utfasingen av ozonnedbrytende gasser (KFK-gasser) slik som klorfluorkarboner (CFCer), hydroklorfluorkarboner (HCFCer) og haloner, har bidratt til å beskytte ozonlaget fra ytterligere skader, og bremse negative effekter på økosystemet fra klimaendringene. I 2009 bemerket en vitenskapelig artikkel publisert i PNAS-tidsskriftet, at Montreal-protokollen har avverget mer enn 135 milliarder tonn karbondioksid-ekvivalente utslipp som går inn i atmosfæren. Montreal-avtalen har dermed betydelig bidratt til reduksjon av klimaendringer.
Til tross for fremgangen, og den vitenskapelige anerkjennelsen fra fagmiljøer om at det er viktig å bevare ozonlaget, må vi alle fortsette vårt arbeid for klimaet og miljøet: Hull i ozonlaget fortsetter å oppstå, men nå av andre årsaker enn KFK-gasser, påpeper også forskere fra Norsk Institutt for luftforskning (NILU) i en artikkel fra 2020.
Nesten alle land i verden skrev under Paris-avtalen i 2015: En juridisk bindende forpliktelse for å redusere utslippene som forårsaker global oppvarming. Hovedmålet var å få en global temperaturstigning på mer enn 2 grader, og ideelt sett til maksimum 1,5 grader. november 2021 samles ledere fra hele verden i Glasgow til FNs klimakonferanse, COP26, for å få fortgang i reell handling etter målene i Paris-avtalen.
Viktige miljømessige fordeler ved å bytte til R600a er:
- Ikke giftig.
- Null ozon-nedbrytningspotensial (ODP).
- Lavt globalt oppvarmingspotensial (GWP).
- Utmerket termodynamisk ytelse – en kombinasjon av kjøling, energieffektivitet og null miljøskade.
- Funksjonelt alternativ til mange klorfluorkarboner (CFC) eller hydrofluorkarbon (HFC) kjølemidler som R134a.
Ved utgangen av 2020 (sammenlignet med bruk av R134a) reduserte vi CO2-ekvivalenten med 99,8 prosent per dispenser, noe som sparte totalt 30 881 tonn CO2. Se tabell nedenfor for en sammenligning fra år til år:
TYPE | POWER | QUANTITY IN USE |
LED | 18W | 1,140 |
LED | 50W | 15 |
LED | 65W | 93 |
LED | 85W | 13 |
LED | 40W | 136 |
3. Redusere unødvendige utkjøringer til kunder, begrense veimil og utslipp, for å bidra til å spare 46 tonn CO2 innen utgangen av 2021.
4. Reparasjonsprogram for eksisterende vanndispensere, for å redusere unødvendige utslipp som kommer fra produksjon og transport av nye vannmaskiner.
Hva med veien videre?
Det er gjort store fremskritt for å bevare ozonlaget siden Montreal-protokollen trådte i kraft 1987. Men det er viktig å ikke hvile på våre laurbær.
Waterlogic har derfor forpliktet seg til å redusere utslipp av CO2, og vil fortsette å investere i initiativer utenfor egen virksomhet for å gjøre det. Du kan lese mer om Waterlogics miljømål og prestasjoner i vår ESG-rapport for 2020 her.